SAS tester Instagram – gjør andre norske bedrifter?

Klikk på ikonet for å laste ned Instagram

Instagram er en iPhone app (nope, finnes ikke for Android) som lar brukerne ta bilder (eller bruke et lagret bilde) og fikse på dem med en av 11 effekter, og dele dem på Facebook og Twitter, samt på Instagram selv, som også fremstår som et eget sosialt nettverk i seg selv. Instagram ble raskt en suksess, og i de første ti dagene etter at den ble lansert ble appen lastet ned 100.000 ganger, og den ble kåret til Årets App av Apple i 2011. I dag har mer enn 15 millioner mennesker på verdensbasis lastet ned appen, og mer enn 400 millioner bilder er lastet opp.

Som med alle de andre sosiale nettverkene, har også store merkevarer som Starbucks, General Electric, Southwest Airlines og ca 200 andre brands oppdaget Instagram. Selv brukte jeg romjulen til å bli kjent med Instagram, opprettet en konto for SAS, og teste vannet med å legge ut litt SAS-bilder og se hva slags reaksjoner vi fikk. I motsetning til Twitter og Facebook – og Google+ – er det bildene som er det primære på Instagram. Det er gjennom bildene vi kan fortelle historier og promotere vårt produkt. Men, det siste skal vi være forsiktig med. Et forsøk på å bruke Instagram-kanalen til å promotoere vårt “januar-salg” ble møtt med protester mot å bruke Instagram til salg, og bilder av “wif-ombord” ble også (av i alle fall én følger) oppfattet som “promotion” (som for noen har en negativ betydning). Litt fine-tuning kreves i denne kanalen som i alle andre.

Det mest populære bildet så langt - classiske uniformer, klassiske scootere og klassisk fly!

Så, hva bruker vi det til og hva tror vi at vi kan få ut av det? Med Instagram handler det om å fortelle sin historie med bilder, både bilder vi (det vil sj jeg ;-) ) tar on-the-go, og bilder som allerede finnes som kan lastes opp og fikses med filterne. Det har blitt en del flybilder – og vi mistenker at en del av de som følger oss er flyfreaks – men vi har også lastet opp bilder som viser produktfordeler som gratis aviser og gratis wif-ombord, produktnyheter som de nye setene og nye flyene, presentasjon av våre ansatte (#faceofsas) som en slags oppfølgning og videreutvikling av The Face of SAS on Facebook, destinasjoner og den ukentlige “Flashback Friday” som vi også kjører på Facebook og Google+

Etter tre uker, har SAS’ Instagram-konto (flysas) fått over 200 følgere (et stykke igjen til Starbucks’ 211.000 followers og Southwests 7500, men vi er større enn amerikanske JetBlue og Frontier og på god vei til å ta igjen både KLM og Air France!

Norges-reklame på Instagram

Jeg har forsøkt å finne norske bedrifter på Instagram, men har ennå tilgode å finne noen. Blant de flinke SoMe-bedriftene, var hverken NetCom, NSB, Sparebank1 eller Lille Vinkel Sko å finne. Særlig bedrifter som selger produkter og tjenester som kommer godt frem gjennom bilder, burde tenke på Instagram som en spennende kanal å spre bildene sine. Hva kunne ikke VisitNorway, Hurtigruten, Moods of Norway eller Scanpix gjøre med alle sine flotte bilder og produkter på Instagram, spesielt koblet til Twitter for ytterligere spredning?

Hva tror vi at vi kan få ut av det? Jeg kan ikke vise til noen fin ROI, men vi ser at det skaper engasjement, og det er en fin måte å vise våre flotte kolleger, vår fine fly, våre produkter og destinasjoner – kanskje skaper vi litt reiselyst, og et bedre bilde av merkevaren SAS. Vi ser også at vi øker tilstrømningen til vår Twitter-konto hver gang vi poster bilder på Instagram. Vi har lenken Instagram-kontoen til Twitter-kontoen, og de aller fleste bilder poster vi også på Twitter. Andre brands har kjørt fotokonkurranser via Instagram, og brukt det i kampanjer. Vi tester vannet litt for å se hva som fungerer best. Spennende blir det uansett, og kommer andre norske bedrifter etter?

Pin It
Posted in SAS, Sosiale medier | Tagged , , , , , , , | 5 Comments

Tweet fra 33.000 feet!

Wifi er over alt snart – hjemme, på kontoret, på hoteller, på Flybussen, på Flytoget (kinda, sorta) og nå også ombord i fly. SAS var et av de aller første flyselskapene i verden som fikk installert internett ombord – allerede i 2004! Dessverre var SAS litt for tidlig ute, og manglende interesse fra andre flyselskaper gjorde at leverandøren, Connexion by Boeing, la ned driften i 2006.

Höttur Viking med "badekar" på taket

Etter lang ventetid, ble endelig første SAS-fly med Panasonic xConnect  – Boeing 737-800 Ln-RCX Höttur Viking – satt i drift i romjulen 2011. Etter at første maskin er i drift, er planen at 10 maskiner (alle 737-800) skal være utstyrt med wifi innen sommeren 2012, og hele flåten innen 2014. For de som ikke er fullt så flynerder at de kan se forskjell på SAS-flyene, så er fly utstyrt med wifi lett gjenkjennelige på antennen (som ser ut som et badekar snudd opp-ned) på taket, bak ved halen.

SAS sitt system for å tilby Internett ombord leveres av Panasonic, og avviker fra det systemet som en del andre selskaper bruker på flere områder. Først og fremst leveres netttilkoblingen på SAS sine fly over satelitt (ku-band), mens andre systemer er basert på bakkestasjoner. Dette gjør at du ombord i et SAS-fly har dekning uansett om du flyr over land eller over havet. Den aller første live-tweet vi registrerte fra en kunde – tilfeldigvis (eller ikke?) Sparebank1s Christian Brosstad – kom nettopp fra en lang strekke over havet – fra rett utenfor Nord-Afrika på vei til Las Palmas nå i romjulen.

Skiltet i gate som forteller at her er det internett ombord

Selv fikk jeg gleden å teste wifi ombord på en morgenflight til Stockholm mandag 9. januar – og ja, jeg innrømmer at jeg booket meg om fra 07:00 til 07:45-flyet for å reise med nettopp Höttur Viking….  Allerede ved gate er det tydelig for alle passasjerer at dette er en flight med wifi  – et stort skilt forkynner at dette er en flight med wifi ombord. Det samme budskapet gikk igjen på klistremerker på alle seteryggene, og i alle setelommene ligger en liten informasjonsbrosjyre med kort innføring i hvordan man logger seg på.

Vel oppe i luften, etter at Fasten Seatbelts-skiltet var av og iPhonen var på, var det bare å logge seg på nettet. Pålogging fungerer som det gjør på veldig mange hoteller. Du finner nettet SASWIFI (det er ikke mange å velge mellom der oppe), og går til en webside for å verifisere at du er en ekte person gjennom å fylle i en enkel captcha, og så er du på. SAS-wifi har en hastighet på 12Mbps og under den korte tiden vi var på marsjhøyde rakk jeg å teste både Twitter, Facebook, Wordfeud, mail, nettaviser og Bambuser live (sendte live film fra 33.000 fot!!). Jeg testet også om Apple FaceTime fungerte der oppe (noe som det i prinsipp ikke skulle være noe i veien for da det går over wifi), men det fungerte ikke. Heller ikke posisjoneringstjenester som Foursquare virket i luften.

Alt i alt var det en bra tjeneste, det var enkelt å logge på (husk å tillate cookies!), farten og stabiliteten var god og  – det bare virket! Jeg tok en rask kikk rundt meg, og veldig mange satt med sine smart-phones fremme. I løpet av 2012 kommer det også mulighet til å sende og motta sms og telefonsamtaler (men med de roaming-kostnadene som ligger på tale, tror jeg ingen skal være redd for å sitte ved siden av folk som snakker non-stop i mobil i flere timer – det gjør de i tilfelle kun én gang). Jeg gleder meg til det kommer flere fly i SAS-flåten med wifi ombord – jeg er jo så heldig at jeg har tilgang til Hötturs flyprogram hver dag, så jeg kan tilpasse mine reiser ;-)

Det var ganske lett å finne rett trådløst nett

 

Les mer om wifi på SAS på www.sas.no/wifi

 

 

Posted in Flyfreak, Luftfart, SAS, Sosiale medier | Tagged , , , , , , , , | 4 Comments

Nord 260 Super Broussard // Ukjente fly

På starten av 1960-tallet innså Widerøes Flyveselskap at sjøflyperioden gikk mot slutten, og selskapet måtte finne andre forretningsområder. Widerøe kastet seg på det voksende chartermarkedet med innleide Douglas DC-3, men tok opsjon på to franske Nord 262 med trykkabin. Inntil de nye maskinene skulle leveres fikk Widerøe leie to Nord 260 Super Broussard fra fabrikken, en tredje maskin fikk Widerøe etterhvert låne helt gratis. Widerøe sendte piloter og teknikere til Paris for å få opplæring på flytypen.

MH.250

Nord 260 ble designet av den franske flydesigneren Max Holste, og bygget på en tidligere modell, Max Holste MH.250 – en 17-seters maskin med stempelmotorer. MH.260 er en videreutvikling av MH.250 med to Turbomeca Bastan turbopropmotorer som ga en toppfart på 370km/t og plass til inntil 26 passasjerer. Prototypen fløy første gang 27. juli 1960, da som Nord 260 etter at Max Holste fikk økonomiske problemer i 1959, og gikk inn i et samarbeid med Nord Aviation for at 260-modellen i det hele tatt skulle bli bygget. Med støtte fra den franske staten, ble det planlagt å bygge 10 produksjonsmodeller av Nord 260 på fabrikken på Le Bourget ved Paris. Imidlertid ble bare de første ni bygget komplett. Den tiende maskinen fikk aldri motorer eller instrumenter og ble senere skrotet.

Ved siden av Widerøe var franske Air Inter det eneste flyselskapet som fløy Nord 260, og Air Inter testet tre maskiner på franske innenriksruter i 1963. I motsetning til Widerøe, endte imidlertid Air Inter opp med å kjøpe etterfølgeren Nord 262.

Widerøes Nord 260 LN-LMB på Fornebu (foto: Widerøes Flyveselskap)

De tre maskinene fikk registreringene LN-LMB (c/n 5), levert 27. desember 1962; LN-LME (c/n 8), levert 30. mars 1963 og LN-LMG (c/n 6), levert 27. september 1963.

Maskinene var ofte å se i f.eks. Southend og Manchester eller Nederland, men flyene slet med tekniske problemer – særlig med motorene. Det første året måtte Widerøes tre maskiner gjennom ikke mindre enn 23 motorbytter. Allikevel gjennomførte 260-flåten ca 2100 flytimer i 1963 i følge Flight International.

Alle tre Super Broussard'ene der de ofte var å se - på bakken på Fornebu. (foto: Widerøe)

På grunn av de tekniske problemene, ble alle tre flyene levert tilbake 19. februar 1964.  Opsjonen på Nord 262 ble kansellert, og Widerøe skulle på slutten av 1960-tallet heller bestille Twin Otter og konsentrer seg om kortbanenettet, og la Braathens SAFE, Fred. Olsen, Scanair og andre ta seg av charterflygninger.

Tekniske spesifikasjoner Nord 260 Super Broussard
Motorer: 2×286 hk Turbomeca Bastan IV
Vingespenn: 21,93 m
Lengde: 18,03 m
Høyde: 7,11 m
Totalvekt: 9.800 kg
Tomvekt: 6.425 kg
Topphastighet: 389 km/t
Marsjfart: 370 km/t
Rekkevidde: 1.368 km
Antall seter: 25

Andre artikler i serien Ukjente fly:
CASA C-207 Azor

Posted in Flyfreak, Flyhistorie, Luftfart, Ukjente fly | Tagged , , , , , , | Leave a comment

Boktips til flyfreaks – Ternen, DNLs første trafikkfly

Flyhistoriker Rob J.M. Mulder har tatt for seg historien til det første trafikkflyet til Det Norske Luftfartselskap, Fred. Olsen & Bergenske A/S: Ternen. Det var en enmotors Junkers W 34hi som etter hvert ble tildelt mange oppgaver og ble et vanlig syn langs kysten og i fjordene i midten av tredveårene. Senere ble det flyttet over til nattpostruten til utlandet og fløy siste sommer før krigen i det nordlige Sverige på et større fotooppdrag. I tillegg ble det brukt til andre oppdrag som syketransport, blindflygningskurs, treningsflygninger o.l.

I boken får vi først en kort beskrivelse av utviklingen på selve flytypen. Så kan vi følge byggingen av selve flyet helt til det ble levert i mai 1935. Denne delen inkluderer også en detaljert beskrivelse av nesten alt utstyret som fantes om bord. Så beskrives alle flygninger fra juni 1935 til og med den siste flygningen i september 1939. Videre blir det en rekonstruksjon av flyets siste dager.

Forfatteren har fått hjelp av Nils Mathisrud, den kjente modellbyggeren, som har beskrevet byggingen av en modell av Junkers W 34hi. Kim Brantenberg hadde tidligere laget en profiltegning av flyet, men etter å ha fått ny informasjon fra forfatteren satte han i gang med et par forbedringer. I tillegg tegnet han en 3-planstegning av selve flyet. Av vedleggene i boken nevnes en detaljert beskrivelse av motoren, kopi av luftdyktighetsbeviset, registreringsbeviset og overtagelsesbeviset samt en del førstedagsbrev.

Boken er i hendig “reiseformat” med 92 sier norsk tekst, 84 bilder og to profiltegninger, og kan kjøpes direkte fra forlaget for NOK 150 + NOK 55 i porto (Norge og utlandet).

Boken kan bestilles enkelt ved å overføre kr. 205 til kontonummer 2801.14.99114 ved European Airlines Rob Mulder, Katrineåsveien 9, 3440 Røyken. Merk betalingen Ternen/Scanair.no

Posted in Boktips, Flyfreak, Flyhistorie | Tagged , , , , | Leave a comment

Propliner – flyporno på sitt aller beste

Sånn cirka fire ganger i året dumper det ned en tykk pappkonvolutt i A4-format i postkassen, og da har far en god dag! Det betyr at siste utgave av det engelske magasinet for flyaficionados har kommet. Barna har ikke skjønt det ennå, men konen vet at dette betyr at far skal kose seg i godstolen med Bladet en stund.

Forsiden - uforandret siden tidlig 1980-tall

Bladet – med stor B – heter Propliner, og ble oppdaget i 1986 på kanalferie i England med familien. Siden den gang har jeg vært fast abonnent på bladet, som ikke har endredt seg særlig utseendemessig på disse 26 årene. Pent på rekke står 27 årganger (jeg fikk tak i 1985-årgangen i ettertid) i magasinholdere fra IKEA – alle sammen med samme gjenkjennelige layout. Den eneste forskjellen er at de siste par årene har fargebildene blitt flere. Frem til langt ut på 2000-tallet holdt bladet på svart/hvitt-bilder, med unntak av forside, bakside og to sider i midten. For de erkekonservative engelskmennene satt det langt inne å ha fargebilder i hele bladet, og til og med motta bilder fra leserne digitalt.

Propliner ble startet i 1979 av den legendariske flyfotografen og propliner-entusiasten Stephen Piercey, og kom på tidlig 80-tall ut annenhver måned. I 1984 ble det stopp i et års tid etter at Stephen omkom (ironisk nok i en flyulykke), og i 1985 ble bladet relansert som en kvartalsvis publikasjon av dagens redaktør Tony Merton Jones. Propliner drives på dugnad, med artikler og bilder sendt inn av ivrige propfans og lesere fra hele verden. Til den latterlige lave summen av £26 per år kommer bladet i posten og skaper høytid.

"Jets are for kids" er Propliners uoffisielle slagord

Mens det på 1980-tallet og et stykke inn på 1990-tallet var artikler om propliners i drift hos flyselskaper, særlig i USA, Canada og Sør-Amerikca, men også i Storbritannia, er det naturlig nok færre av disse ettersom den kommersielt aktive flåten med propliners stadig minker. Heldigvis finnes det en og annen lomme der ute der det finnes fullt operative propliners, og dyktige fotografer og skribenter som reiser avgårde og dokumenterer.

Etter Sovjetunionens fall har flere og flere propliner-fans reist til de gamle Sovjetstatene, særlig Russland og Moldova der det er mengder av gamle propellfly som Antonov An-12, An-24/26 og en og annen Ilyushin Il-18 i drift. Også flyplassen i Shrajah i Forenede Arabiske Emirater er et Klondyke av mer eller mindre lyssky propliner-operatører fra de nevnte tidligere Sovjetstatene.

DNLs Sandringham - typisk historisk proplliner

En viktig del av Propliners innhold har alltid vært de flyhistoriske artiklene, enten et flyselskaps historie (nylig hadde Propliner en artikkel i tre deler om Fred. Olsens Flyselskap og ders propliners, og Braathens S.A.F.E. har også vært gjenstand for en artikkelserie), en enkelt flytype, eller en enkelt flytype hos et enkelt flyselskap, en historisk periode på en flyplass eller andre spennende (ok, litt sære) flyhistoriske temaer.

Etter å ha lest Propliner i mer enn 25 år, tar jeg endelig motet til meg og sender snart inn en artikkel til bladet. Basert på min tidligere bloggpost om Vickers Viking i SAS-tjeneste, har jeg skrevet litt mer detaljer og oversatt til engelsk. Krysser fingrene for at artikkelen kommer inn bak den gule forsiden snart.

 

Posted in Flyfreak, Flyhistorie | Tagged , , , , | Leave a comment