Finnmark rundt med Widerøe
Tekst og foto: Peer Andersen

Som lærer ved Høgskolen i Finnmark blir det i perioder litt reising i forbindelse med desentralisert undervisning. I uke 9 (2006) gikk ferden til Kirkenes med avreise fra Alta tirsdag 28. februar med retur torsdag 1. mars.

Alta-Kirkenes

Eneste mulighet for å komme seg fra Alta til Kirkenes på morgenen er å fly rundt kysten av Finnmark med reiseruten som er vist i tabellen under. En drømmetur for flyinteresserte som meg, men et mareritt for de som er redde for å fly.

Fra Til Avgang Ankomst Flight Fly

Alta (ALF) Hammerfest (HFT)
07:24

07:49

WF 931
LN-WIO

Hammerfest (HFT) Berlevåg (BVG)
08:09

08:49

WF 930
LN-WIF

Berlevåg (BVG) Båtsfjord (BJF)
09:04

09:22

WF 930
LN-WIF

Båtsfjord (BJF) Vadsø (VDS)
09:37

09:58

WF 930
LN-WIF

Vadsø (VDS) Kirkenes (KKN)
10:13

10:28

WF 930
LN-WIF

Alta-Hammerfest

Første turen gikk fra Alta til Hammerfest tidlig på morningen. Jeg måtte opp i 6 tiden for å nå flyet. Det var en kjølig morning i Alta og gradestokken viste -22 grader. Vi tok av fra bane 11 med LN-WIO og satte kursen rett mot Hammerfest. På utflyvningen fra Alta kunne vi se Rafsbotn og det populære hytteområde Sarves før vi forsvant inn i skyene. Dessverre var det ikke så mye å se før vi nærmet oss Hammerfest. Vi skulle lande på bane 23 i Hammerfest, noe som medførte at vi måtte fly litt nord for Hammerfest før kursen ble lagt mot bane 23. Like før vi landet kunne vi skimte bygden Forsøl under oss. Selv om været var strålende i Alta så var det ikke det i Hammerfest. Der snødde det og var langt mildere enn i Alta.

Hammerfest-Berlevåg

I Hammerfest var det tid for flybytte og jeg skiftet til WF930 som skulle ta meg videre til Kirkenes via Berlevåg, Båtsfjord og Vadsø. Før gikk denne ruten nedom Honningsvåg også, men det stoppet ble droppet for en tid tilbake. Det var LN-WIF som skulle fly oss videre. Vi tok av fra bane 05, men dessverre gikk vi raskt inn i et skydekke like etter vi hadde tatt av, så det var ikke så mye å se i starten. Men været bedret seg litt når vi passerte Laksefjorden, og hele Nordkinn-halvøya kom til synet. Vi kunne skimte både Kjøllefjord og Mehamn i nord, og Bekkarfjord hvor Norges mest berømte veibom står i sør. Dessverre flydde vi inn i et meget tett skydekke etter vi hadde passert Nordkinn, men når vi nærmet oss Berlevåg klarnet det skikkelig opp. Det ble mye risting på vei til Berlevåg, og ristingen var såpass kraftig at fest setebelte skilte kom på halvveis. Vi landet på bane 06 i Berlevåg. I Berlevåg var det omtrent helt vindstille, noe som ikke er vanlig på den kanten.

Berlevåg-Båtsfjord

I Berlevåg benyttet jeg sjansen til å gå ut av flyet for å fotografere litt. Været i Berlevåg var noe spesielt, ved at flyplassen lå badet i sol, mens det lå en svart vegg med snøbyger like vest for flyplassen. Jeg snakket litt med kapteinen på bakken i Berlevåg, og når jeg fortalte bakgrunnen for fotograferingen så tilbydde han plass i cockpit på resten av turen. Jeg var selvsagt ikke vanskelig å be og resten av turen ble unnagjort på klappsete cockpit. Jeg vil takke både kapteinen Lars Fagerstad og styrmannen Eigil Ørgersen for at jeg fikk sitte i cockpit og for enestående service underveis.

Etter et kort bakkeopphold I Berlevåg fortsatte turen mot Båtsfjord. Kursen ble satt direkte mot Båtsfjord. Dette er en meget kort flytur og turen tok ikke mer enn 10-12 minutter. Været var strålende på vei mot Båtsfjord. Landingen var på bane 21, som betydde at innflyvningen tok oss over selve Båtsfjord. Vi kunne også skimte den gamle flyplassen i Båtsfjord inne i dalen. I Båtsfjord ble det også et kort bakkestopp på en 10 minutters tid før ferden gikk videre mot Vadsø.

Båtsfjord-Vadsø

Vi tok av fra bane 21 i Båtsfjord og satte kursen mot Vadsø. Turen mot Vadsø tok oss rett over Varangerhalvøya. Været var strålende i Båtsfjord, men i Vadsø lå det et ganske tett skydekke. Vi hadde planlagt å lande på bane 08, men baneforholdene kombinert med vekten til flyet gjorde at det ikke lot seg gjøre. Problemet i Vadsø er at banen heller ganske mye fra vest mot øst. En landing på bane 8 ville derfor skjedd i nedoverbakke og vi var for tunge til at det lot seg gjøre. Istedenfor ble det landing i lett medvind på bane 26. Det var som nevnt ganske lavt skydekke og rullebanen kom først til syne ca. 600 fot over bakken.

Vadsø-Kirkenes

Vi tok av fra bane 8 og la straks kursen mot Kirkenes. Det betyr at vi fløy tvers over Varangefjorden og gjorde en innflyvning mot bane 24. Turen fra Vadsø til Kirkenes er meget kort. Snaue 10 minutter brukte vi på turen over fjorden. Under innflyvningen kunne vi se Kirkenes sentrum ute på venstre side. Flyet var parkert ca. 10.20 og 3 timers flyvning og 4 mellomlandinger med Widerøe langs kysten var dermed over. Da gjensto det bare å takke pilotene for turen og ta seg innover til undervisningslokalet og starte på undervisningsjobben.

Kirkenes-Alta

Jeg hadde returbillett to dager senere med WF 951 som går fra Kirkenes til Alta via Vardø og Vadsø. Ruten er som vist i tabellen under.

Fra Til Avgang Ankomst Flight Fly

Kirkenes (KKN) Vardø (VAW)
12:05

12:30

WF 951
LN-WIH

Vardø (VAW) Vadsø (VDS)
12:43

13:01

WF 951
LN-WIH

Vadsø (VDS) Alta (ALF)
13:16

14:04

WF 951
LN-WIH

Kirkenes-Vardø

Vi starter fra Kirkenes lufthavn litt over 12 på dagen. Det var strålende vær i Kirkenes denne dagen med temperatur på rundt 20 minusgrader. Det var ikke mange passasjerer som skulle være med på turen. Totalt sett var vi bare 8 stykker. Vi tok av fra bane 6. Vi fløy ut rett over Bøkfjorden og satte kursen rett mot Vardø. Bortsett fra litt skyer i starten var det strålende vær på hele turen. På venstre side av flyet var det fantastisk utsikt mot kystlinjen mellom Vadsø og Vardø. Vi landet på bane 33 i Vardø. Jeg har vært i Vardø noen ganger tidligere, men aldri har jeg opplevd at det var blikk stille som på denne turen. Vardø lufthavn ligger på Svartnes som ligger på fastlandet. Flystripen ble bygget under krigen av tyskerne og var lenge bare en grusstripe som ble brukt til ambulanseflyvning. På 80 tallet ble banen asfaltert og det ble bygget opp en kortbaneflyplass der. Selve Vardø som er Norges østligste by ligger på en øy og er forbundet med fastlandet gjennom en undersjøisk tunnel. Dette var den første undersjøiske tunnelen som ble bygget i Norge.

Vardø-Vadsø

I Vardø gikk det 3 passasjerer av, mens det ikke kom noen nye på, så vi fortsatte turen med 5 passasjerer. Vi tok av fra bane 15 denne gang. Det er høyst unormalt at vindforholdene i Vardø er slik at en kan lande og ta av på forskjellige baner, men det gjorde vi denne gangen. Kursen ble satt rett mot Vadsø. Domen ble passert på høyre side. Ellers fulgte vi stort sett kystlinjen på ferden mot Vadsø. Det ble en meget flott tur og vi kunne tydelig se forskjellen på flo og fjære i område. (se bildet under). Vi skulle inn på bane 26 i Vadsø. Været i Vadsø var ganske skyet som det vært de siste gangene jeg har vært der. I Vadsø gikk det en passasjer av mens 10 pluss en baby kom på.

Vadsø-Alta

Vi fortsetter ferden mot Alta etter et kort stopp i Vadsø. Vi er nå 14 passasjerer ombord samt en baby. Vi kunne så vidt skimte byen under oss før vi forsvant inn skydekket. Vi ble inne i skyene en stund, men når vi var på høyde med Kunes så begynte det å klarne opp og det var klart vær helt inn til Alta. Vi flyr rett over Børselvfjellet. Dette er en veistrekning som virkelig innbyr til å prøve bilens fartsressurser. Det er bred og fin vei, 90 sone og nesten ingen trafikk. Vi flyr videre omtrent rett over Lakselv og på venstre side har vi flott utsikt mot Stabbursnes og Stabbursdalen nasjonalpark. I Alta landet vi på bane 11, noe som innebærer en innflyvning over Rafsbotn, og Nerskogen før vi landet i Alta.

Oppsummering

Det ble en meget flott tur frem og tilbake til Kirkenes. Turen ble spesielt minneverdig ved at jeg fikk sitte i cockpit fra Berlevåg til Kirkenes. Dette var min første tur i cockpit. Ruten jeg fulgte er ikke akkurat korteste vei fra Alta til Kirkenes, men om en skal være i Kirkenes på formiddagen er detet ofte eneste alternativ. Det er mulig å reise via Tromsø også, men det blir som oftest betraktelig dyrere. Har en lyst til å se Finnmarkskysten fra luften, så kan jeg virkelig anbefale denne turen, spesielt om en er litt flyinteressert.