Boktips: Jab, Jab, Jab, Right Hook: How to Tell Your Story in a Noisy Social World

jabjab2Amerikanske Gary Vaynerchuk er et fyrverkeri på scenen, og selv om han sier f***k oftere enn Ryanairs Michael O’Leary og snakker fortere enn Christian Brosstad, har han mye smart på hjernen. Jeg så ham sist på SxSW i Austin, der han oppfordret alle deltagerne på konferansen til å gi noe av seg selv før de ba om noe tilbake. Dette er også temaet for hans siste bok «Jab, Jab, Jab, Right Hook: How to Tell Your Story in a Noisy Social World» -  gi dine følgere i sosiale medier noe før du ber om at de kjøper eller leser noe du har produsert.

Vaynerchuk bruker bokseanalogier i boken, og med jabs mener han små dytt og right-hook er når du smeller til! Den kunne også hett «give, give, give, ask», for det det er det det handler om. Vi som jobber med sosiale medier for bedrift, har etter hvert blitt ganske gode på «ask» eller «right hooks». Vi ber de som følger oss om å like oss på Facebook, følge oss på Twitter eller LinkedIn, lese noe vi har skrevet, eller kjøpe noe fra oss. Ta en titt på dine egne meldinger, eller på bedrifter du følger på Facebook eller Twitter. Veldig mye av det som kommer derfra er «right hooks», der vi ber om noe fra stakkarene som følger oss. Veldig sjelden ser vi gode jabs, der merkevaren gir noe – uten å forvente å få noe igjen.

I «Jab….» (la oss kalle den for det for å spare tid), viser Vaynerchuk oss hvordan vi kan bli bedre på jabs, og dermed i større grad komme gjennom all støyen som er der ute. Og, han har helt rett – med en rekke, interessante og relevante «jabs», er sjansen større for at når vi kommer med en «right hook» og vi ber våre venner om å lese en sak, melde seg på et seminar eller kjøpe et produkt fra oss, ser vi konverteringer.

En viktig del av boken er også delen der Vaynerchuck går gjennom de ulike sosiale plattformene som Facebook, Twitter, Instagram, Vine etc hver for seg, og snakker om hva som gjør dem unike, og hvilke grep vi bør gjøre med innholdet vår for å utnytte plattformen optimalt. Hva funker, hva funker ikke. Ofte er det bittesmå ting som vi alle kan gjøre allerede i dag, og som vil ha umiddelbare effekter.

Gary Vaynerchucks «Jab, jab, jab, right hook» er, i mine øyne, å regne som obligatorisk lesning for alle som jobber med sosiale medier, eller som ønsker å begynne. Her det det fullt opp med gode eksempler, flotte cases, og flust av gode, praktiske tips! For noen år siden var det knapt bøker å finne om sosiale medier, nå er det mange. Utfordringen er å finne de gode. Dette er en av dem!

Posted in Boktips, Sosiale medier | Tagged , , , , | Leave a comment

Flashback Friday – morsom annonse fra Southwest

Det amerikanske lavprisselskapet Southwest Airlines er ikke ukjent med å kjøre litt frekke annonser, både på TV og i print. Særlig under tidligere toppsjef Herb Kelleher satt sparkene mot konkurrentene løst.

En av de virkelig episke annonsene som Southwest kjørte i tiden da de sloss med nebb og klør mot de mye større konkurrentene er “Liar, liar” annonsen fra 1992.

Bakgrunnen for annonsen var at Southwest hadde blitt kåret til det beste flyselskapet i USA på kundeservice. Det amerikanske transportdepartementet publiserer jevnlig statistikk på hvor gode flyselskapene er på kriterier som on-time, tapt bagasje og antall klager. I 1992 vant Southwest for første gang alle kategoriene (“tripple crown”) og var naturlig nok stolte av det, og brukte det i sin markedsføring for alt det var verdt.

Stor ble derfor irritasjonen hos Soutwest da Northwest Airlines (i dag en del av Delta) gikk ut med en stor kampanje der de skrøt av at de var best. Southwest var på den tiden USAs 8. største flyselskap, og ikke definert som en “major airline”. Northwest la derfor et lite forbehold – at Northwest var best blant de 7 største flyselskapene i USA.

Særlig irriterte dette Herb Kelleher, og reklamebyrået ble bedt om å komme opp med noen gode idéer til hvordan Southwest kunne svare på dette. Roger Weller, en av de som var på teamet, fortetter til Brand Touchpoints at Herb Kelleher umiddelbart falt for idéen, og skal ha ledd høyt.

Annonsen som sto på trykk starter veldig “corporate” med ordene ”After lengthy deliberation at the highest executive levels, and the extensive consultation with our legal department, we have arrived at an official corporate response to Northwest Airlines’ claim to be number one in Custmer Satisfaction” Og svaret deres er “Liar. Liar. Pants on fire.”

Her er annonsen:

Det som i mine øyne gjør denne soå god, og som sikkert også er årsaken til at den ble så godt tatt i mot, er at den blander det veldig seriøse “corporate” i starten, med det rimelig barnslige “lier, lier” som er noe småunger sier til hverandre. Southwest har alltid vært en rabell, og kunne bruke et uttrykk som dette. Med å bruke humor, klarte Southwest å sette Northwests påstander på plass, uten å virke sutrete.

Ville du har kjørt en slik annonse mot din konkurrents feilaktige påstander?

Posted in Flyfreak, Flyhistorie, Luftfart, humor | Tagged , , , , , , , | Leave a comment

Flashback Friday – ikke helt politisk korrekt annonse fra PSA

PSA – Pacific Southwest Airlines – var trolig verdens første “lavprisselskap” slik, vi tenker på dem i dag. Selskapet fløy primært innenfor California, og var kjent blant annet for smil på flynesen og flyvertinner i kort-korte uniformskjoler. Således er denne reklamefilmen helt i selskapets ånd, men kanskje ikke helt politisk korrekt etter dagens standarder.

God fredag!

Posted in Flyhistorie, Luftfart | Tagged , , , , , , , | Leave a comment

Test av Storify


Posted in Uncategorized | Leave a comment

Siste reis med «Mad Dog»

Etter 28 år i trofast SAS-tjeneste var det definitivt slutt for MD80 på skandinaviske vinger lørdag 26. oktober 2013. SAS’ aller siste ruteflygning var SK 403 fra Stockholm til København nettopp denne lørdagen. Deretter skulle maskinen flys til Oslo der planen var å gjøre den til trekkplaster på SAS Museet på gamle Gardermoen. Gjengen bak den svenske nettsiden BusinessClass.se inviterte flyfreaks i hele Skandinavia med på en uforglemmelig siste tur med «Mad Dog», og til en relativt rimelig penge kunne man enten fly bare siste ruteflygning eller bare posisjonsflygningen – eller som jeg gjorde – begge deler.
Sammen med en håndfull glade flyfreaks – og en haug med helt vanlige mennesker (!) tok vi SAS’ morgenfly fra Oslo til Stockholm der vi møtte resten av gjengen som skulle være med på SK403 til København. Etter en samling i SAS gull-lounge på Arlanda, var det tid for avreise med det som skulle bli den aller siste ruteflygning med MD80 i SAS. På gate 5 sto McDonnell Douglas MD82 SE-DIR Nora Viking (c/n 53004) og ventet på oss. Nora Viking ble levert ny fra Long Beach, California i april 1991 som MD81, og ble konvertert til MD82-standard i 2005.

SE-DIR Nora Viking klar for ombordstigning på Arlanda

Ombord på denne siste turen var det i tillegg til de 50-60 av oss som reiste sammen med BusinessClass.se også ganske mange andre flyfreaks, som tok turen ene alene for å ha den aller siste SAS MD80-flighten i loggboken. Det var høy stemning om bord på den helt fulle flighten, noe som smittet over på de «vanlige» passasjerene også. SAS hadde lagt ut små kort med informasjon om MD80 og de nye A320 som skal erstatte «Mad Dog» på alle setene, noe som ble tatt godt i mot.

"utsikten" fra 34A

Kapteinen gjorde et nummer av at dette var den aller siste MD80-flight på SAS-rutetrafikk, og fikk applaus for det. For å gi de som satt på rad 34 valuta for pengene, spolte han opp de to Pratt & Whitney JT8D’ene for en siste take-off fra Arlanda med litt sprut i! Ingen så ut til å synes dét var en dårlig idé.

Vel fremme på Kastrup, etter en helt spesiell flight, samlet gjengen med flyentusiaster seg i SAS gull–lounge for litt champagne, fingermat og kaker og brief av kaptein Finn Nymann Hovgaard som skulle ta oss og Nora Viking siste stykket mot Oslo. Han holdt et 20 minutters lite foredrag om MD80, som en av de mest erfarne MD80-pilotene i SAS. Selv med 119 glade flyfreaks i et ganske lite lokale, var det stille nok til å høre Finns historier, og han lovet oss en helt spesiell tur over Danmark til Oslo. Og han holdt det han lovet – og vel så det.

Med 119 glade flyfreaks om bord, tok Nora Viking, nå som SK7030 av fra Kastrup for alle siste gang. Etter en veldig rask og bratt stigning – som Kaptein Hovgaard hadde lovet – flatet vi ut og fløy i under 3000 fot ut over Skjælland og mot Jylland. Vi fløy så lavt over Storebeltsbroen at jeg var sikker på at vi skulle treffe et av tårnene! Det er ikke ofte man kan fly som passasjer så lenge i et så stort fly på så lav høyde, og med cockpitdøren åpen. Det var mulighet for å besøke cockpit under det meste av turen, og de aller fleste om bord benyttet anledningen. Med delvis skydekke over Danmark, og til dels mye vind var det en utfordring av og til å bevege seg i kabinen – både for oss og kabinbesetningen. Jeg er ikke helt sikker på om de visste hva de hadde sagt ja til da de tok denne turen.

Oslo sentrum fra luften

Fortsatt i lav høyde tok fortsatte turen til Ålborg, der vi tok et par runder lavt over havnen for en fotoshoot! Skyene tettet seg over Nord-Jylland og vi steg og gikk opp til marsjhøyde over Skagerakk der vi ble servert lunch. Med roligere luft under vingene suste vi nordover mot Norge. Vi hadde håpet på mer lavtflygning over Norge, men skylaget gjorde det umulig før vi kom inn over Oslo. Vi tok to runder over Oslo sentrum på rundt 4000 fot, før vi satte kursen mot Oslo Lufthavn. Kaptein Hovgaard ba om, og fikk tillatelse til å ta en lowpass over Gardermoen. Etter overflygningen ga kaptein Hovgaard oss en siste smak på hva to JT8D gir av hyl og hvin og steg og sank og svingte og koste seg. Det samme gjorde vi. Etter vel to timer og 40 minutter (ny «rekord» for min del) på strekningen København-Oslo, ga Kaptein Hovgaard oss en leksjon i hvordan en MD80 bør landes:

- Jeg valgte at foretage den sidste landing på bane 19R i Gardermoen med en ”high nose attitude”, som en MD bør landes med dens ”swept wings” og lange krop. Det var afgjort med stort vemod men også lettelse over den måde det hele foregik på, at jeg efterfølgende satte parkeringsbremsen for sidste gang.

Kaptein Hovgaard og hans 1. styrman på bakken etter en spennende tur med SE-DIR

Men før han satte parkeringsbremsen på Nora Viking, etter 49 789 landinger, ble vi møtt av Oslo Lufthavns brannbiler som ga oss en vannsalutt! En verdig avslutning på en flott tur med en gammel dame, som har tjent SAS godt siden 1985. Siden den gang har SAS MD80-flåte, som på det meste talte 70 maskiner, fløyet mer enn 3,1 millioner flygninger og tilbakelagt mer enn 3 milliarder kilometer (tilsvarende 3900 tur/retur-reiser til månen). Med unntak av kollisjonen mellom en SAS MD87 og en Cessna Citation i Milano i 2001, og nødlandingen med en MD81 ved Gottröra utenfor Stockholm i 1991 har MD80 fraktet sine passasjerer og sin besetning trygt og i komfort (kanskje med unntak av de som satt på 34F) gjennom Janne Carlzons glade 80-år, det utfordrende 1990-tallet, nye farger og åpningen av Oslo Lufthavn i 1998, beinhard konkurranse fra nye lavprisaktører på 2000-tallet og helt opp til nesten-konkursen i november 2012. For oss som har vokst opp med SAS de siste 20-30 årene har MD80 vært en sentral del av selskapet, og vi har logget mange, mange timer i maskinene. Selv vil jeg særlig huske stillheten på de første seteradene – og glemme brølet på rad 34.

Forfatteren gir Nora Viking et avskjedskyss

Selv om det var med noe vemod at 119 flyglade menn og kvinner gikk av Nora Viking på Oslo Lufthavn den ettermiddagen i oktober, var det også en følelse av at det var på tide nå. MD80 har forsvunnet fra flåtene til de aller fleste store flyselskapene i Europa, og med nye Boeing 737NG og Airbus A320neo i bestilling, kommer SAS til å få en ny og renere flåte som blir billigere å holde i drift.

SAS siste MD80-maskiner er solgt til amerikanske Delta Air Lines som delefly for å holde Deltas MD88-flåte flygende i enda noen år. Opprinnelig var det meningen at Nora Viking aldri mer skulle forlate bakken. Etter at Delta fikk motorer og andre vitale deler de ønsket seg, skulle skroget doneres til SAS Museet på gamle Gardermoen og utstilles der.
Dessverre ser det ut til at Nora Viking allikevel kommer til å forlate Skandinavia. Museet klarte ikke å få til en og avtale md flyplassen om kostnader for parkering av maskinen inne på flyplassområdet. I tillegg viste det seg at vedlikeholdskostnadene ble for høye til at museet kunne gjennomføre prosjektet. Om ikke noe helt uventet (positivt) skjer, kommer Nora Viking til å fly igjen – en énveisreise til USA der hun ender som delefly for Delta Air Lines, som søsterskipene før skrapmannen tar sitt. Det går jo an å ønske seg et julemirakel…

 

 

 

 

 

 

 

 

Denne saken er også publisert i Flyhistorie nr 30

Posted in Flyfreak, Flyhistorie, Luftfart, SAS | Tagged , , , , | Leave a comment